En god innkalling er ikke bare praktisk når hunden er løs. Den er frihet, trygghet og den herlige følelsen av at hunden velger deg, selv når det lukter spennende i grøftekanten. Innkallingstrening med godbiter er en av de mest effektive måtene å bygge dette valget på, men resultatet avhenger av mer enn å ha en godbit i lomma. Timing, verdi og trening i riktig miljø betyr minst like mye.
Målet er ikke at hunden skal komme fordi du har lokket med en snack. Målet er at innkallingsordet skal bety: «Løp mot meg, her skjer det alltid noe skikkelig bra.» Når den følelsen sitter, får du en hund som snur med forventning - også de dagene dere møter fugler, andre hunder eller et ferskt spor.
Hvorfor innkallingstrening med godbiter fungerer
Hunder gjentar handlinger som lønner seg. Når hunden kommer helt inn til deg og får en smakfull, passende belønning, blir det mer fristende å komme neste gang. Dette høres enkelt ut, men mange gjør en klassisk feil: De bruker den samme tørre hverdagsgodbitten i stua som ute blant viltlukt og andre hunder.
Belønningen bør stå i stil med oppgaven. Å komme når du står tre meter unna på kjøkkengulvet, krever lite. Å vende ryggen til lekekamerater eller la være å følge et spennende spor, er vanskelig. Da trenger hunden en grunn til å velge deg.
Små, myke og velduftende treningsgodbiter er ofte perfekte fordi hunden kan spise dem raskt og fortsette økten uten lang pause. Mange hunder jobber ekstra ivrig for smak av and, lam, fisk, vilt eller storfe, men favoritten er individuell. Prøv gjerne ulike proteinkilder og konsistenser. Hunden din bestemmer hva som er jackpot.
For hunder med sensitiv mage eller kjente fôrreaksjoner er det lurt å velge godbiter med en råvare hunden allerede tåler. Da blir treningen både hyggelig og oversiktlig. Husk også at belønninger teller med i dagens matinntak, særlig for små hunder og hunder som trener mye.
Start der hunden kan lykkes
Den beste starten på innkallingstrening skjer ofte innendørs eller på et rolig, inngjerdet område. Her er det få forstyrrelser, kort avstand og mange muligheter for gode repetisjoner. Si innkallingsordet én gang med en lys og vennlig stemme. Når hunden beveger seg mot deg, ros gjerne underveis. Når den kommer helt frem, belønner du raskt.
Det viktige ordet her er helt frem. Ikke gi godbiten når hunden bare ser på deg eller tar ett skritt i din retning. Belønn når den er nær nok til at du kan ta i selen eller halsbåndet rolig. Slik lærer hunden at det lønner seg å fullføre innkallingen, ikke bare å starte den.
Velg et ord du ikke bruker i tide og utide. Det kan være «kom», «hit» eller et eget fløytesignal. Har «kom» allerede blitt sagt mange ganger uten at noe særlig har skjedd, kan et nytt ord være en frisk start. Det nye signalet må bygges opp med mange enkle, gode erfaringer før du forventer at det skal fungere når verden er full av fristelser.
Ikke gjenta signalet
Si ordet én gang. Hvis du gjentar «kom, kom, kom» mens hunden fortsetter å snuse, lærer den fort at første beskjed er valgfri. I stedet bør du gjøre neste forsøk enklere. Gå nærmere, bruk langline eller tren i et roligere miljø.
Dersom hunden ikke kommer, er det sjelden fordi den er sta. Ofte er oppgaven for vanskelig, belønningen for svak eller omgivelsene for spennende. Dette er nyttig informasjon, ikke et nederlag.
Slik bygger du opp vanskelighetsgraden
Når hunden lykkes i rolige omgivelser, kan du gradvis gjøre treningen mer realistisk. Tenk små steg. Flytt dere først til hagen, så til en rolig sti og deretter til områder med litt mer liv. Langline gir hunden bevegelsesfrihet uten at du mister kontrollen, og den gjør det mulig å trene trygt før innkallingen sitter godt.
Begynn med korte avstander. Kall inn, belønn og la hunden få gå ut igjen. Dette siste er gull verdt. Hvis innkalling alltid betyr slutt på turen, kobling av bånd eller at den morsomme leken stopper, blir det mindre attraktivt å komme. Kall derfor inn flere ganger på tur uten å avslutte noe. Gi en godbit, smil, slipp hunden videre og la den snuse ferdig.
Når nivået øker, øker du også betalingen. En enkel innkalling kan belønnes med én liten bit. Kommer hunden fra en sterk forstyrrelse, kan du gi flere små biter etter hverandre eller en ekstra smakfull favoritt. En liten «godbittregn»-belønning gjør inntrykk og kan være akkurat det som får hunden til å velge deg neste gang.
Belønn etter hva hunden ga av seg selv
Det er ikke alle innkallinger som er like krevende. En hund som kommer rolig fra gresskanten, har gjort en fin jobb. En hund som snur fra rådyrspor, en lekende hund eller en lukttung busk, har gjort en mye større jobb. Belønningen kan godt gjenspeile innsatsen.
Dette betyr ikke at du skal gjøre hver økt stor og voldsom. Mange korte, gode repetisjoner er bedre enn én lang økt der hunden mister konsentrasjonen. To minutter på slutten av morgenluftingen kan være mer verdt enn tjue minutter med for høye krav.
Vanlige feil som gjør innkallingen svakere
Den mest uheldige feilen er å bruke innkalling når du vet at hunden sannsynligvis ikke vil klare oppgaven. Hvis du roper mens hunden er helt oppslukt av noe og ikke kommer, får signalet mindre verdi. Hent heller hunden rolig i langline, eller vent til du er nær nok til at sjansen for å lykkes er god.
Unngå også irritasjon når hunden endelig kommer. Selv om du har ventet lenge og kjenner pulsen stige, må ankomsten fortsatt være trygg og hyggelig. Tar du hunden hardt i halsbåndet, skjeller den ut eller går rett hjem hver gang, kan den begynne å holde avstand. Ta et lite pust, belønn oppmøtet og gjør heller neste treningssituasjon enklere.
En annen felle er å bare trene innkalling når hunden er løs. Tren gjerne hjemme, fra rom til rom, før måltider eller når hunden forventer kos. Kall inn én gang, belønn og slipp hunden fri igjen. Da blir ordet en naturlig del av hverdagen, ikke bare en beskjed som dukker opp når du trenger kontroll.
Godbiter som passer til innkalling
Til innkalling er størrelsen viktigere enn at hver bit er stor. Du vil kunne gi flere belønninger uten at hunden bruker lang tid på å tygge. Myke biter, små kjøttstrimler som kan brekkes opp, eller små frysetørkede biter fungerer ofte godt. Velg noe som lukter nok til å være interessant, men som ikke smuldrer bort i lommen.
Det kan være smart å ha to nivåer med belønning på tur. En vanlig, god godbit til lette repetisjoner og en helt spesiell favoritt til krevende situasjoner. For noen er kylling eller fisk toppen av lykke. For andre er det saftig vilt, lam eller storfe som får ørene rett frem. Hos Hundetygg.no finner du mange ulike treningstreats og naturlige snacks, slik at det er enklere å finne smaken hunden faktisk vil jobbe for.
For svært glupske hunder kan små biter spredd i hånden eller i gresset etter innkallingen forlenge belønningen litt. Bare vær bevisst på underlaget og situasjonen. På en travel tursti er det ofte bedre å belønne tett ved deg, slik at hunden holder fokus og dere er klare til å gå videre.
Når hunden blir flinkere
Når innkallingen begynner å sitte, skal du ikke slutte å belønne. Fortsett å betale godt, men varier hvor mye og hvilken type belønning hunden får. Noen ganger holder det med en liten bit og ros. Andre ganger kommer jackpoten. Den fine usikkerheten gjør at det fortsatt lønner seg å komme fort.
Like viktig er det å beholde gode rutiner. Kall inn før situasjonen blir for vanskelig, ikke etter at hunden allerede har fått løpe inn i en konflikt eller et spennende spor. Respekter båndtvang, avstand til vilt og andre turgåere. En sikker innkalling bygges med trening, men også med kloke valg på hver eneste tur.
Neste gang du pakker godbiter før dere går ut, velg noen du vet får halen til å gå. Kall inn når sjansen for suksess er stor, belønn hunden varmt og la den få være hund igjen. Det er slik de små øyeblikkene på tur blir til en innkalling du kan stole på.
